…var jeg på min aller første ultralyd.
6. januar 2012
Jeg husker det som det skulle vært i går...
Følelsene, samtalene, redselen…
Alt kommer tilbake igjen, og det er spesielle dager jeg har forran meg nå.
Spesielle datoer som betyr mye for meg!
6. januar - ultralyden
9. januar - bekreftelsen
11. januar - fødselen
19. januar - begravelsen
* Signe *
Heldigvis har vi i ettertid fått verdens beste Sofus, som vi nå deler hverdagene med.
Vi gleder oss over smilene hans, den raske utviklingn hans,
og ikke mist livsgleden hans!
* Sofus *
Ønsker alle en NydeligFlott uke!
Du kan lese hele historien om Signe HER
:( klem <3
SvarSlettForstår så godt hvordan du har det!! Det er bare så trist :(
SvarSlettJanuar og delvis februar er mine kjipe månder også.. kjenner den ekle uroen og minnene som kommer snikende rett etter jul.. dagene som snart nærmer seg for sjuende året..
Men vi kan ikke gjøre annen enn å glede oss over det vi har fått :)
Skjønne lille Sofus, så tøff på sykkelen, hihi :)
Klemmer
Sender varme tanker <3
SvarSlettTrist at dere måtte oppleve å miste Signe - noen som står meg veldig nær har opplevd noe lignende.... hun har også fått barn etterpå - det er godt vi kan glede oss over det. Sofus er nydelig.
SvarSlettVar det en svært alvorlig grad av ryggmargsbrokk som ble avdekket på ultralyden? Jeg har ei svigerinne med dette, men hun ble født lenge før det ble vanlig med ultralyd. Hvis jeg har forstått det riktig, er det mange grader av denne lidelsen?
SvarSlettJa, det var svært alvorlig, Bjørg!
SlettObduksjonen sier at hun ikke ville overlevd, om vi hadde valgt å fullføre svangerskapet.
Så vi tok det riktige valget :-(
Signe var 22 cm da hun ble født, og åpningen i ryggen var på over 1 cm… (!!!)
Stakkars liten! <3
Vil tro det merkes ekstra godt på slike dager!! Godt du har Sofus`gutten! Han er så fin :D
SvarSlettJeg får tårer i øya hver gang jeg leser om Signe! <3
SvarSlettHar lest bloggen din siden i fjor vår...men husker ikke hvordan jeg fant den. Men den er god å lese; har hatt en spontanbort og jeg skulle hatt en liten gutt i magen frem til midten av mars, men han ble begravet forrige uke, klarte bare et døgn i kuvøsen....Så da er det trøst i å lese om andre som har gått gjennom det samme og som har fått barn etterpå....
SvarSlettHuff, dette var trist å høre Elisabeth!
SlettTenner et lys for gutten din!
Så fint at du finner trøst i å lese bloggen min,
det er jo litt av grunnen til at jeg blogger også!
Jeg fant og trøst i å lese blogger om jenter som hadde gått gjennom det samme,
da jeg nettopp hadde mistet Signe!
Varme klemmer til deg Elisabeth!