onsdag 22. juni 2016

Hallo lille venn!!

I går skjedde det vi har ventet på i noen dager... Vårt lille mirakel åpnet øynene sine for aller første gangen. Lille Klara, 12 dager gammel, ser opp på oss fra kuvøsehuset sitt! To bittesmå mørke  øyne... Et syn som virkelig smelter et mammahjerte !!


Søteste lille Klara!!

Beklager dårlig bildekvalitet. Men når man bor på sykehushotellet gjelder det å være kreativ om man vil dele tekst og bilder på bloggen. I skrivende stund sitter Sofus og jeg nede i lobbyen. Sofus leker med biler og jeg skriver på iPad'n. Vi må sitte her nede for å få Internett. Bildet er tatt med speilreflekskamera, men siden iPad'n ikke kan laste inn bilder fra kamera, har jeg tatt et bilde av skjermen på kamera med mobilen, og lastet opp bildet på Google Foto...På den måten kan jeg finne igjen bildet med iPad'n og laste det ned til bloggen...... Neida så..... Det skal ikke være enkelt!! 

Vi blogges...

søndag 19. juni 2016

Klara sin første bleie...

...veier 6 gram. Det er den aller minste bleien Libero lager. Den er så liten at det kan være vanskelig å forestille seg! Så da jeg var hjemom huset vårt på fredag tok jeg et bilde av Klara sin første bleie ved siden av Sofus sin første bleie. Jeg som alltid har tenkt at Sofus sin første bleie var liten og søt.... Se på Klara sin a' !!!


Etter den første uken utenfor magen har Klara sine lunger begynt å bli slitne. Det er helt normalt og forventet, sier legene. Så hun får litt ekstra pustehjelp i disse dager... Bortsett fra det så ser alt NydeligFlott ut! Hun er en veldig sterk liten prinsesse. Hadde hun ligget inni magen enda ville hun vært i uke 26 nå, så vi følger fortsatt diverse gravid-apper, og leser om babyens utvikling uke for uke. Klara er mindre enn en 26 ukers baby i størrelse, men har fin utvikling likevel. Legene er imponert over vår lille jente, og synes hun klarer seg overraskende bra til å være så liten. Nå venter vi på og gleder oss til at hun skal åpne øynene, noe vi tror kommer til å skje iløpet av denne uken...

Nå skal jeg spise litt NydeligGod lunsj på hotellet, før jeg skal tilbake til Klara for å stelle henne og ha henne ute på brystet mitt i noen timer. Det blir koselig!!!

Vi blogges... 

torsdag 16. juni 2016

1 uke!

I dag er vårt lille mirakel 1 uke gammel.
Lille vakre Klara er helt perfekt. Med ti små fingre og ti små tær. Hun er så liten at tærne hennes er på størrelse med små couscous gryn! Hun har et godt håndgrep, og holder oss gjerne i en finger hvis hun får muligheten. Hun har helt mørkt hår på det lille hodet sitt, og hun har et veldig uttrykksfullt ansikt. Klara har enda ikke åpnet øynene, men hun prøver og så godt hun kan, og øver litt hver dag. Hever øyebryn, rynker pannen, og beveger på øyeeplene som ligger godt gjemt bak øyelokk og lange myke øyevipper....


Uken som har gått...
Etter en trøblete første kveld, har tilstanden til Klara den siste tiden bare vært positiv og stabil. Hun trenger mindre pustehjelp nå enn de første tre døgnene. Og ultralydene av både hjernen og hjertet ser fine ut. I dag veier hun 538 gram. Fordøyelsessystemet er i gang, og vi hjelper til med bleieskift og stell flere ganger om dagen, I går fikk jeg ha henne på brystet mitt, og i skrivende stund ligger vår lille prinsesse og koser seg på pappas bryst.

Sofus er stolt storebror og har møtt lillesøster flere ganger. Klara rører seg masse når hun hører den kjente stemmen hans. Sofus har fått storebror-diplom av sykepleieren og en fin plakat med bilder av seg selv og Klara på. Denne og en liten bleie har han fått ha med seg i barnehagen for å vise frem. Han har virkelig tatt på seg rollen som storebror, for om noen spør han hva han heter, så svarer han "Storebror....."

Vi håper på mange stabile og gode dager fremover, men forbereder oss så godt det lar seg gjøre på både nedturer og oppturer. Sykepleierne og legene her er gode, trygge og rolige. Så vi føler virkelig at Klara er i de beste hender.

Vi blogges... 

fredag 10. juni 2016

Velkommen til verden!

Alt gikk i rasende fart!! Og tiden fra jeg tilkalte jordmor og til Klara var ute tok 7 minutter.

Torsdag morgen klokken 10:00 gikk jeg på do, og ante fred og ingen fare. Men noe rart stakk ut "der nede..." Jeg tok en titt og forsto raskt hva jeg så....Navlestrengen!!! Skrekk og gru! Jeg dro i alarmen, og jordmor kom springende. Jeg viste henne navlesnoren som hang ut mellom bena mine. Hun så skrekkslagen ut, og trykket på en rød knapp på baderomsveggen.... Og ba meg forte meg å legge meg i sengen. Skal si det ble folksomt på rommet!!! Leger og jordmødre kom til, og jeg ble kjørt i superfart gjennom korridorene, opp en etasje med heisen, og inn på et rom hvor alle var kledd i operasjonsfrakker. Her var det virkelig folksomt! "Har vi hjertelyd" ble det ropt ut, og en doppler ble satt på magen min, der jeg sto på alle fire i senga, med en jordmor bak meg, som gjorde alt hun kunne for å hindre at mer navlesnor skulle tyte ut av meg.......

Dunk-dunk-dunk-dunk!
Vi hørte hjertelyd! Klara var fortsatt i live. Jeg ble lagt over på opperasjonsbenken, og fikk en maske over munn og nese... Legene dro meg i armer og ben og jeg fikk ledninger inn i begge armene. Jeg begynte å kjenne en ubehagelig smerte nedentil. Det var nok bare jordmoren som kjempet for at navlesnoren skulle bli inne bittelitt til.... "Nå skal du få narkose", sa legen som satt nærmest hodet mitt.... Au, stakkars kroppen min, tenkte jeg i det jeg forsvant inn i drømmeverden...........

Klara kom til verden via keisersnitt, 
9. juni 2016. Kl 10.07 
Hun veide 525 gram og var 28 cm lang.


Etter bare 24+4 uker i magen, og nesten 16 uker for tidlig.
Nå ligger hun i kuvøse, og blir tatt godt hånd om av de 
hyggeligste legene og sykepleierne vi har møtt på lenge...


Nå er hun halvannet døgn gammel,
og vi har akkurat sunget nattasang for henne.
Nå krysser vi fingrene for at hun holder seg stabil hele natten igjennom!
Hun har fått en tøff og brå start på livet utenfor magen...

Vi blogges...

søndag 5. juni 2016

Uke 24

En uke har gått siden vi ble lagt inn på sykehuset, og et nytt delmål er nådd! Uke 24 ! Skulle Klara bli født nå, må legene gjøre alt de kan for å hjelpe henne... Men vi håper selvsagt at hun blir inni magehuset sitt en god stund til! Etter forholdene ser det ut til at hun har det ganske så bra, og det er ingenting som tyder på at det blir fødsel med det første... Det eneste som fortsatt er og vil være usikkert frem mot fødselen er hvor mye lungene får utviklet seg når det er så lite fostervann igjen inne i livmoren... Det gjenstår å se den dagen Klara velger å gjøre sin entre.... Enn så lenge får vi ta en dag om gangen. Og tenke at for hver dag som går, med Klara på innsiden, øker sjangsen for at hun vil klare seg på utsiden..... Hver dag er en seier!


Her kommer en liten statusoppdatering :

Termin :
28. september.
Men hun kommer nok myyyye før...

Uker på vei :
24 uker

Neste kontroll :
UL på fostermedisinsk, fredag kl 10.30
(for å se om hun vokser som hun skal...)

Form :
Jeg har vært i fin form jeg, men merker at musklene mine begynner å bli borte, 
etter å ha ligget rolig i så mange uker...
De første dagene på sykehuset lå jeg hele tiden,
men nå får jeg lov til å gå rundt litt.
Men jeg må passe på, for jeg får
fort kynnere og blir svimmel hvis jeg er oppe for lenge.

Komplikasjoner :
Det er 3 uker og 2 dager siden vannet gikk.
Blødninger siden uke 23+0

Liv i magen :
Tross lite fostervann beveger Klara seg like mye som før... Om ikke enda mer! 
Hun er virkelig en sterk og livlig liten fighter!!
Bevegelsene kan både kjennes og sees tydelig utenpå magen.

Babyrommet :
Vi hentet den nye sprinkelsengen samme dag som vannet gikk.
Men nå er alt satt på vent....

Neste milepæl :
25 uker. 

Magebilde :



I dag spurte en nybakt pappa meg her på obs.posten for gravide om jeg synes det var deilig å være ferdig med fødselen..?.... Hihi! Det sier litt om hvor liten magen min er i disse dager....
Jeg ser jo omtrent ikke gravid ut.....

Vi blogges....


onsdag 1. juni 2016

NydeligFlott i avisa...

Selvom jeg ligger på sykehuset fortsetter vi vist å spre NydeligFlott fargeglede til folket...


I går kom nemlig innlegget mitt om de hjemmelagde skohyllene våre i fire av landets
store nettaviser Aftenposten, AdresseavisaStavanger Aftenblad og Bergens Tidene!


Bildet over lurer jeg på om er fra papirutgaven til Aftenposten...
Uansett så er det veldig gøy å se at de setter pris på den fargerike "gjør-det-selv" stilen vår!!

Vi blogges...

tirsdag 31. mai 2016

På sykehuset...

På søndagen var vi endelig kommet til uke 23! Vi jublet av glede, og sto opp tidlig for å dra til sykehuset... Bare for å ta en blodprøve altså. Legen ringte meg nemlig dagen før og ville jeg skulle komme inn og ta en ny CRP prøve. På vei fra parkeringsplassen og inn på sykehuset kjente jeg at noe lakk. Jeg regnet med at det var fostervann.... Men det var BLOD! Skrekkslagen satt jeg meg i en rullestol, og vi trillet opp til fødeavdelingen.... Der tok vi ikke blodprøve, som planlagt... Jeg ble heller lagt inn på et undersøkelsesrom. Jeg begynte å kjenne sammentrekninger og murringer, i tillegg til blødningen... Nå måtte virkelig noe gjøres!!


Endelig uke 23.
Siden vi akkurat var kommet til uke 23 kunne sykehuset henvise oss videre til Ullevål, der de er flinkere på premature fødsler. Vi avlyste alle planene for dagen, og dro inn til hovedstaden, hvor jeg ble lagt inn på en observasjonspost for gravide... Endelig! 


I dag er jeg kommet til uke 23+2 dager, og Klara ligger fortsatt trygt inni magen min. Hver dag er en seier, og vi håper hun holder seg inne en god stund til. Men det er ikke lett å si, og det er fortsatt vanskelig å vite hva som skjer den dagen Klara gjør sin ankomst. Siden hun har ligget så lenge inni magen min med lite fostervann kan det være fare for at lungene ikke har utviklet seg nok. Men dette er det ingen som vet før hun blir født. Vi tar en dag om gangen. Enn så lenge har hun det absolutt best inni magen, selvom det ikke er så mye fostervann der inne. Vi har fått lungemodningssprøyte, og jeg går på antibiotika, for å forhindre infeksjoner, som kan være farlig både for Klara og meg selv. Jeg snakker med legen en gang om dagen og jeg har jordmødre rundt meg 24-7. Så det føles veldig trygt å ligge her!


Dag 3 på sykehuset.
Ja, nå har jeg ligget her siden søndag. Og jeg har virkelig blitt ekspert på å ligge og vente de siste ukene, så dette skal nok gå bra! Kanskje ordtaket "Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves..." er passende i denne situasjonen... For jo lenger jeg blir liggende, jo bedre er det for Klara. Så jeg skal absolutt ikke klage. Jeg prøver å være så tøff jeg bare kan og kommer meg gjennom dagene stortsett med et smil om munnen. Det eneste som gjør meg trist er å tenke på at jeg er borte fra Sofus og mannen min. Jeg savner de så utrolig mye. Heldigvis besøker de meg hver dag, og det er såååå koselig, den lille timen de er hos meg! Jeg begynner å gråte så fort de går ut døra igjen. Det er så vondt å ligge igjen her når de sier hadet og drar. I et par minutter kan alt føles helt meningsløst. Men så distraherer jeg meg selv med andre ting, og kommer inn i ventemodusen igjen.... Og sånn går nå dagene! 



Ja, dette var en liten oppdatering fra denne kanten. Det blir nok mest oppdateringer fra sykehuset på bloggen fremover, siden det er her jeg er og det er dette som tar opp absolutt all min tid... Så dere får følge med dere som vil! Nå har jeg endelig funnet ut hvordan jeg kan blogge fra iPaden, så da er jo blogging et fint tidsfordriv i tiden fremover også!

Tusen takk for alle gode og støttende ord dere legger igjen om dagen. De er fine å ha med seg i denne vanskelige ventetiden! Heia Klara!!! 

Vi blogges...


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...