søndag 9. september 2018

Siste dag!!

I dag er den aller siste dagen i permisjonen min!! I morgen begynner jeg å jobbe igjen.... For en nesten litt skummel og rar tanke! Jeg både gleder og gruer meg. Selve jobben er ikke noe problem, den elsker jeg og gleder meg til å komme tilbake til. Men så var det dette litt skumle da... Å være borte fra Klara ( og Sofus ) hele dagen, og kun se de et par timer på kvelden og i helgene. For en uvant og rar tanke.

Klara har begynt i barnehagen allerede. Vi har brukt god tid på tilvenningen, og gitt henne gradvis lengre og lengre dager. Tina, som er "personen" til Klara i barnehagen er helt fantastisk, og Klara virker allerede trygg på henne. Klara har jo fått innvilget 100 % ekstra ressurs, så Tina skal være sammen med Klara alle timene hun er i barnehagen. Og hvis jeg får den vakten jeg ønsker meg vil dette passe perfekt til Tina sin arbeidstid, slik at vi slipper å involvere enda en person, dersom barnehagedagene til Klara måtte bli enda lengre. Så jeg krysser fingrene og håper på gode nyheter når jeg begynner på jobb på mandag.


Klara blir fort sliten og overstimulert i barnehagen, men er flink til å uttrykke seg både med ord, kroppsspråk og tegn ( tegn til tale ). Og Tina har lært Klara å kjenne. Hvis det blir "for mye" for Klara, tar de turen ut av avdelingen og finner en roligere krok å være i. Dette er det veldig viktig for Klara å ha mulighet til, for at hun skal kunne "overleve" den stressende barnehagehverdagen. Foreløpig ser det ut til å gå veldig bra! Klara storkoser seg i barnehagen. Leker, babler og krabber (les : rumpeaker) rundt sammen med de andre barna... Så foreløpig lover det godt!


Forrige helg var jeg på tur med jobben. Vi hadde planleggingsdager og reiste til fjells. Og på lørdag tok vi turen helt opp til toppen av Norge... Vi besteg selveste Galdhøpiggen!!!! Ja, jeg er litt stolt som faktisk turte å klatre helt opp til toppen! Det var ganske så skummelt og bratt til tider, og flere av kollegaene mine snudde underveis. Men jeg og mitt turfølge byttet på å motivere hverandre, helt til vi nådde toppen!! Da kunne vi puste lettet ut og nyte utsikten over alle fjellene som lå under oss i horisonten!! For et vakkert syn, og for en deilig følelse det var å nå toppen!!!

Så her kommer ett lite bildedryss fra mitt møte med Norges høyeste fjell.... :




Er ikke utsikten helt magisk ?!?!! 



Nå skal jeg nyte de siste få timene som er igjen av permisjonen min, 
også håper jeg at jeg i fremtiden greier å sette av litt tid, slik at vi kan blogges igjen!!




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du legger igjen noen ord!
Det varmer i et ivrig Blogger-hjerte!!!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...